Fremtidens Kristiansand
- Tre visjoner

Hva slags by skal dagens unge vokse inn i? Hvordan ser Kristiansand ut når nullutslippsmålene er nådd, nye bydeler vokser frem og kunsten faktisk får være med på å forme byen? Det var utgangspunktet for utstillingen «Fremtidens Kristiansand», som ble vist på studenthuset BARE / Kraftverk 4.–6. desember 2025.

Tre utvalgte kunstnere fikk hvert sitt rom til å presentere fremtidsbilder som spenner fra regenerativ arkitektur til kunstneriske utforskninger av tid og rom, og 3D-printede strukturer som vokser organisk ut av landskapet.

Bak initiativet står Stiftelsen Cultiva, Kristiansand kommunes energiverksstiftelse. Cultiva arbeider for å skape arbeidsplasser, styrke levekår og bygge kreative miljøer i Kristiansand gjennom kunst, kultur og kunnskap.

Til denne utstillingen mottok 8 deltakerne 200 000 kroner i første tildelingsrunde. Da tre finalister ble valgt ut, fikk de ytterligere 250 000 kroner hver for å videreutvikle konseptene sine.

Daglig leder i Cultiva, Kirsti Mathiesen Hjemdahl, beskriver hvorfor denne typen prosjekter er viktig:

– Vi trenger noen som tenker annerledes. Det grønne skiftet går ikke raskt nok, og vi trenger modige spørsmål og langsiktige tenkning.

 Hun understreker at unge mennesker spiller en nøkkelrolle:

– Det er mange dystopier der ute. Unge trenger positive innspill og kreative forslag. Det er de som skal forme fremtiden.

Les om: Det grønne skiftet

Denne satsingen er en del av en større bevilgning fra høsten 2024, da Cultiva delte ut 1,6 millioner kroner til prosjekter som skulle visualisere hvordan Kristiansand kan se ut etter det grønne skiftet, hvordan alle kan inkluderes i utviklingen, og hvordan kunst kan skape nye rom for muligheter.

Filmskaper Kristian Landmark har utviklet prosjektet Arcadia gjennom fortellingen til Sandra, en fiktiv 21 år gammel arkitekt og byutvikler fra Kristiansand. Hun viser en fremtid der byen feirer 400-årsjubileet i 2041 som en klimanøytral, sosialt rettferdig og arkitektonisk nyskapende kystby. Prosjektet er mer enn en kunstnerisk visjon; det fungerer også som et detaljert forslag til hvordan omstillingen faktisk kan gjennomføres. Her presenteres gjennomførbare strategier, politiske tiltak og realistiske utviklingsgrep i alt fra transport og næringsliv til arkitektur, matsystemer og sosial bærekraft.

Landmark beskriver prosjektet som dypt knyttet til havet og til byens identitet. Han har utviklet en overordnet handlingsplan og konkrete faser for hvordan endringene kan skje fram mot 2041. Den foreslåtte handlingsplanen er overrakt til ledende politikere i Kristiansand. 

Filmen som vises i utstillingen følger Sandra, som forteller: «Vi er barna som ble fortalt om smeltende is og stigende hav. Men vi er også barna som nekta å gi oss.» Visjonen inkluderer nye byrom, regenerativ arkitektur, ideer som kanal på Lagmannsholmen og en undersjøisk gangtunnel, som skal gi både nye forbindelser og nye opplevelser i byen. Det er planer for et transportsystem som gjør sentrum til en nullutslippssone.

Arcadia fremstår som en fremtidsfortelling som både er håpefull og konkret – en påminnelse om at dristige ideer kan forankres i realistiske planer når byutvikling og kunst får møtes.

Les mer om Arcadia: https://www.arcadia2041.no

For spørsmål, kontakt Kristian Landmark: kristian@landmarkfilm.no 

VÅR TID er et kunstprosjekt som, i samarbeid med barn og unge, ønsker å utforske hvordan tid påvirker livene våre og hvordan vi bruker den.

Medvirkende: Bess MS Thormodsæter, Monica Bartok, Geir Berthelsen og Anna Berthelsen.

– Vi skal prøve å endre kulturelle oppvekstsvilkår. Vi har valgt tusenårsstedet i Tresse og moloen ved Festningen som et samlingssted for barn. Der ser du horisonten og himmelen, sier Anna Berthelsen, som er kunstneren kjent for prosjektet «Slow Brigde» i Gravane der barn og unge i Kristiansand dekorerte fliser som ble limt på broen.

Les mer om: Slow Brigde

Tean i Tanga er kanskje utstillingens mest visuelt slående prosjekt. Her møter man en fremtidig bydel som både har noe eventyraktig over seg og samtidig føles naturlig plassert langs sørlandskysten. Pirolt blander teknologi, natur og kunst i visjoner av hus som delvis er 3D-printet og formet som svaberg, holmer og buede landskap. Bygningene er i utgangspunktet vanlige firkantede konstruksjoner, men gjennom et organisk ytre skall får de et uttrykk som knytter arkitekturen til den naturen vi kjenner.

Prosjektet fanger Sørlandets sjel i et landskap der natur møter leken arkitektur – en levende påminnelse om at kreativitet er nøkkelen til en bærekraftig fremtid. Tean i tanga er et forsøk på å fange essensen i det sørlandske, i en arkitektonisk fremtidsvisjon. Pirolt ser for seg at Lagmannsholmen skal bli blant de første bydelene i verden der bygg delvis er 3D printet.

Les mer om: Hva er tredimensjonal (3D) utskrift, og hvordan fungerer det?

Her skal kreativiteten få utfolde seg fritt. Et av målene er å skape en bydel som også vil tiltrekke seg turister.

Pirolt beskriver hele prosjektet som en hyllest til Sørlandets landskap. Han ser for seg en by med kanaler, med grønne tak som fungerer som parker, og med en arkitektur der ingenting er strengt rektangulært.